- DGKs notat til drøfting om ny organisering av Dagbladet
Forslaget som ble presentert for klubbene i BU-møte 13. mai innebærer en dramatisk reduksjon både i antall ansatte i Dagbladet og hvilke ressurser som skal brukes på å produsere avisa i framtida. Vi frykter at dette forslaget – hvis det blir gjennomført – kan få katastrofale følger for Dagbladets stilling. Vi ser ikke hvordan det vil være mulig å opprettholde dagens kvalitet i avisa – langt mindre å styrke den – slik at vi kan være i stand til å ta opp konkurransen i løssalgsmarkedet.

Forslagene er så dramatiske at de er en større trussel mot Dagbladets økonomiske og redaksjonelle stilling enn den trusselen vi i dag ser i et fallende opplag og antatt etterfølgende press mot annonseinntektene.

Økonomiske forutsetninger.
Det er tre hovedforutsetninger som legges til grunn for forslaget som er presentert:

1. Dagbladets lønnsomhet skal bedres slik at man får en driftsmargin på 8%.
2. Opplaget vil fortsette å falle med 6% de neste åra.
3. Annonseinntektene vil falle med 25%

I drøftingene har DGK reist følgende synspunkter:
1. Vi mener at en periode med så stort press mot inntektene som det er skissert ikke er tidspunktet å prioritere å nå en lønnsomhet Dagbladet sjelden har hatt – ikke en gang i vår sterkeste vekstperiode.

2. I drøftingene har det vært etterlyst hvilke forutsetninger som legges til grunn for den forutsatte svikten i annonseinntekter. Dette har vært tema for tre drøftingsmøter. Kontaktpris pr. tusen lesere (CTP) har vært bærende for analysen, men hvordan den er anvendt har variert i alle presentasjoner. Ingen av begrunnelsene stemmer med det scenariet som ble presentert i drøftingsmøte 13. mai (jfr. slide 5 i presentasjonen).
Vi registrerer at man forutsetter at annonsesvikten blir større enn antatt opplagsfall – og forutsetter dermed at lesertallene vil falle raskere enn opplaget.

Vi har etterlyst analyser av hva som har skjedd med Dagbladets
annonseinntekter gjennom tidligere annonsekrakk, forskjellen mellom de ulike annonsemarkedene Dagbladet er inne i (rubrikk, merkevare og avis , magasin) og registrerer at det ikke er gjennomført noen slike øvelser. Vi oppfatter det derfor fortsatt slik at det er stor usikkerhet knyttet til denne prognosen, og at forslaget helgarderer på alle områder.

3. Vi erkjenner at vi opplever en kraftig opplagsnedgang for både VG og Dagbladet – og at denne er større for Dagbladet enn for VG. Fallet for Dagbladet og VG utgjør det meste av fallet i det norske avisopplaget. Det er flere årsaker til opplagsfallet, men når det slår så forskjellig ut for de ulike avisene bør man også se etter forklaringer innenfor det man kan gjøre noe med – ens eget produkt. Vi tror ikke den nedprioriteringen nyhetsjournalistikken har opplevd de siste åra har styrket Dagbladets relative posisjon. Valget av en ”kjedeligere” presentasjonsform gjennom ”Nye Dagbladet” har heller ikke vært et heldig grep.

Dagbladets økonomi er solid og god
I de fem årene fra 2000-2004 hadde Dagbladet driftsresultater på hhv 50 mill kr, 39 mill kr, 26 mill kr, 84 mill kr og 86 mill kr – til sammen 285 mill kr. I 2003 og 2004 oppnådde Dagbladet en driftsmargin på 7-8 prosent, mens gjennomsnittet i norsk næringsliv lå rundt 5 prosent. Dagbladet har i årevis vært en pengemaskin for eierne.

Selv om man i 2003 og 2004 ”spilte bort” ca 55 mill kr på børsen, satt selskapet igjen med ca 230 mill. kr. i overskudd før skatt for perioden 2000-2004. Det utnyttet eierne godt. De har forsynt seg med til sammen 101 mill kr. i utbytte i løpet av denne perioden.

Ved inngangen til 2005 hadde Dagbladet en egenkapitalandel på 55 prosent, mens gjennomsnittet i norsk næringsliv ligger rundt 35 prosent. Avisa sitter på likvider tilsvarende mer enn 300 millioner kroner.

Konklusjon bakgrunn og økonomiske forutsetninger:
Dagbladet har styrke til å velge en annen strategi – en strategi der man kobler en systematisk effektivisering med satsing og utvikling. Forslaget som foreligger er en større trussel mot Dagbladets overlevelse enn de truslene som presenteres i prosjektets ulike scenarier.

Dagbladet har råd til å gjennomføre omstillingsprosesser hvor de ansatte behandles på en anstendig måte.

Prosjektets grunnlagsmateriell
Vi har blitt forklart at det er tre forhold som ligger til grunn for forslagene: benchmarking, ABA-analyser og aviserfaringene som var representert i gruppene.

I gjennomgangen av organisasjonen har man vært selektive med hvordan informasjonen presenteres. En god illustrasjon på dette er sammenligningen som er gjort med ”en dansk avis” i presentasjonen av 13. mai:
Bildet er ganske spesielt. Særlig ettersom prosjektet hadde kjennskap til materiale som kunne ha presentert et mer nyansert bilde:

Skal slike sammenligninger fortelle noe som helst må man se på de aktuelle produktene. Forutsatt at sammenligningene virkelig er gjennomført korrekt er det vår vurdering at desken i Dagbladet allerede er svært effektiv sett i forhold til de danske avisene.

I forhold til korrektur og repro er det ikke gjort noe grunnlagsarbeid. Det henvises bare til at dette har vært avdelinger som har vært gjennomgått mye de siste åra. Da er det oppsiktvekkende at man ikke forholder seg til det som har kommet fram i tidligere
gjennomganger – i stedet for å presentere helt nye løsninger uten argumentasjon.

DGK er sterkt kritisk til forslaget om nedleggelse av korrekturen. Allerede ser vi hvordan nedbemanning i korrekturen preger avisa nesten hver eneste dag. Vi tror ikke Dagbladets troverdighet er tjent med at dette bare blir enda mer synlig.

Aktivitetsbaserte analyser (ABA)
I drøftingene har vi vist til at vi ikke kjenner oss igjen i ABA-analysene.
Siden analysene ikke viser en virkelighet vi kjenner oss igjen i, ba vi ledelsen vurdere bruk av tidsstudier f.eks. på desken. Svaret var at ABA ikke var viktig, men ”ga indikasjoner som bekreftet oppfatningene som var i arbeidsgruppene, grupper som representerte mer enn hundre års aviserfaring”.
Vi må bare slå fast at vi opplever virkeligheten vidt forskjellig – og at det ikke foreligger dokumentasjon som bekrefter eller avkrefter noen av virkelighetsoppfatningene.
Av det vi har mest problemer med å kjenne oss igjen i er tallene for dødtid og ventetid på desken – og presentasjonen av samarbeidet mellom redigerer og typograf i produksjonen av nyhetssider.

Personalpolitikk
Forslaget innebærer en dramatisk endring av Dagbladets personalpolitikk. I stedet for å bygge sterke fagmiljøer med spisskompetanse innenfor de ulike områdene Dagbladet trenger, satses det nå på generalister.
Vi er ikke motstandere av bredere arbeidsområder for den enkelte, men vi tror at Dagbladet vil være best tjent med en prosess der dette vokser fram ved å styrke samarbeidet – ikke ved å kappe hodet av de funksjonene der spisskompetansen ligger.

I drøftingene har vi flere ganger blitt overrasket over den manglende forståelsen (alternativt respekten) for spisskompetansen i Dagbladets avdelinger. Innenfor de grafiske områdene ser vi dette blant annet i vurderingene bak planene for grafikk og bilder, men det gjelder også blant annet funksjoner som superbrukere og faktorer.

Satsing på ”generalister” er også en forutsetning når man vil gjøre seg mer avhengig av vikarer, løsmedarbeidere og innkjøpt stoff i tillegg til en økt avhengighet av overtid, slik det oppsummeres i slide 17 og 30 fra 13. mai. I drøftingene har vi framført følgende til den overordnede personalpolitikken:
• bedriftens ordinære virksomhet må baseres på fast ansatte.
• vikarer bør bare brukes i forbindelse med langvarige fravær eller permisjoner ut over det normale. For øvrig fravær må man ha en bemanning som dekker opp ”normalt” fravær og andre faste aktiviteter.
• en bemanning som forutsetter regelmessig bruk av overtid vil komme i konflikt med arbeidsmiljølovens § 49-1-4 og § 14 og avisoverenskomstens §2. AML§58A gjelder på tilsvarende måte vikarbruk.

DGK mener dessuten at overtidsarbeid i en situasjon med nedbemanning vil
være umoralsk og usolidarisk, både for bedriften og den enkelte arbeidstaker.

• Videre henviser vi til AML 60.2.2. Vi oppfatter den slik at en hver oppsigelse
som foretas i forbindelse med utsetting av arbeid vil være usaklig.

Overordnet organisasjon
En omorganisering av Dagbladet til en ”kanal-tenking” kan være positiv. Klarere linjer og fokus forutsetter imidlertid at det er et visst samsvar mellom ressurser og ambisjoner.

Vi registrerer at man har valgt å opprettholde samme antall redaktører og avdelingsledere (selv om de bytter navn) – samtidig som organisasjonen som skal ledes kuttes vesentlig. Vi oppfatter det først og fremst som et grep for å sikre at noen støtter forslaget.
I flere av beskrivelsene forklares det at ”andre” skal overta både administrative og tekniske funksjoner. I forhold til tekniske oppgaver er det ikke definert hvem ”andre” er. Vi finner ingen funksjoner som skal ha et overordnet ansvar for avisas tekniske kvalitet, kontakt mot trykkerier og videreutvikling av både løsninger og kvalitet. Dette er en oppgave som har vært vanskjøttet de siste åra, men det blir ikke bedre av at den i det foreliggende forslaget bare forsvinner. I gjennomgangen av de ulike avdelingene vil vi komme inn på konkrete eksempler/løsninger (superbruker annonse og dagfaktor). Vi mener man får mer ut av kompetansen ved at funksjonene er knyttet til operative avdelinger og ikke plassert i en stabsfunksjon, løsrevet fra produksjonsmiljøet.

HMS
Vi tror en så redusert bemanning vil gi store konsekvenser for arbeidsmiljøet. Man risikerer flere belastningsskader og dårligere trivsel fordi det ikke blir tid til å gjøre en skikkelig jobb.
Det er ikke foretatt noen analyse av arbeidsmiljøkonsekvensene av forslaget. Det betyr at man må ha en tett oppfølging og kunne justere organisasjonen raskt for å minimere helseskader og dårligere arbeidsmiljø.
I utformingen av arbeidet er det viktig at man legger til rette for jobber med
meningsfylt arbeid. Rene ”klikker-funksjoner” må unngås.